Historien om turgåerne: slik ble friluftsliv en del av å være norsk

Siden tidenes morgen har mennesker i Norge vært ute i skog og fjell. Først av ren nødvendighet, senere av glede. Å «gå på tur» er i dag så selvsagt for nordmenn at vi sjelden tenker over hvor dypt tradisjonen egentlig stikker.

Dette er historien om turgåerne – om hvordan livet i friluft ble en av de mest sentrale delene av norsk identitet.

Fra nødvendighet til livsstil

Lenge før noen kalte det friluftsliv, var naturen først og fremst en arbeidsplass. Folk levde av jakt, fiske, fangst og husdyr, og fjellet var en arena for beite, transport og seterdrift.

Ski er et godt eksempel. Helleristninger viser at mennesker gikk på ski i nordlige områder for kanskje 4000 år siden, men da som et redskap for jakt og ferdsel – ikke for moro skyld. For samene har naturen på samme måte vært livsgrunnlag og kultur gjennom uminnelige tider.

Naturen var altså noe man brukte for å overleve, lenge før den ble noe man oppsøkte for opplevelsens skyld.

Ordet «friluftsliv» blir til

Vendepunktet kom på 1800-tallet. Nasjonalromantikken feide over Europa, og i Norge ble naturen selve symbolet på det ekte norske. Asbjørnsen og Moe samlet folkeeventyr, og malere og diktere løftet fjellheimen inn i byggingen av en nasjonal identitet.

Det var i denne tiden selve ordet ble født.

Fra å være noe man gjorde av nødvendighet, ble det å være ute i naturen nå noe man kunne søke for ro, opplevelse og ettertanke.

Turgåing blir organisert

Bare ni år etter Ibsens dikt tok friluftslivet et stort steg. I 1868 ble Den Norske Turistforening (DNT) stiftet, med 223 medlemmer.

DNT satte i gang et arbeid som fortsatt preger norsk natur: å bygge hytter, merke stier og gjøre fjellet tilgjengelig for langt flere enn byens overklasse. I dag har foreningen over 300 000 medlemmer og rundt 57 lokale turlag over hele landet.

Nettopp dette gjorde friluftslivet til noe for alle, ikke bare for de få.

Nansen og friluftslivets sjel

Ingen har formet det norske synet på friluftsliv mer enn polfareren Fridtjof Nansen. I 1921 holdt han sin berømte tale «Friluftsliv», der han løftet fram naturopplevelsen og det enkle livet ute som en kilde til både kroppslig og åndelig sunnhet.

Nansen er langt fra alene. Norske nasjonalhelter er i stor grad oppdagere og utforskere – Nansen, Amundsen, Heyerdahl – og langrenn regnes gjerne som selve nasjonalsporten. Røttene til den moderne skisporten spores ofte til Morgedal i Telemark på 1800-tallet.

Allemannsretten: naturen for alle

En avgjørende brikke kom i 1957, da friluftsloven ble vedtatt. Den lovfestet allemannsretten – retten til fri ferdsel i utmark.

Takket være allemannsretten kan alle gå tur, telte og plukke bær i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen, så lenge man ferdes hensynsfullt. Dette er en av de viktigste grunnene til at friluftslivet står så sterkt i Norge: naturen tilhører på et vis alle.

Friluftsliv i dag

I dag er «å gå på tur» en fast del av norsk hverdag. Søndagsturen, matpakka på en stein, påskefjellet og turen med venner og familie er ritualer de fleste kjenner igjen.

TV-programmer med profiler i spissen har inspirert nye generasjoner til å komme seg ut, og friluftslivet lever i beste velgående. Samtidig konkurrerer naturen med skjermer og innesitting, og for mange handler det om å finne tilbake til noe man vet gjør godt.

Trenger du en påminnelse om hvorfor, har vi samlet flere grunner til å være ute i naturen.

En arv verdt å ta vare på

Historien om turgåerne er egentlig historien om oss selv. Fra jegere og fiskere, via diktere og polfarere, til dagens søndagsturer – naturen har alltid stått i sentrum.

Det fine er at arven er levende. Hver gang du snører på deg støvlene, blir du en del av den. Finn din neste tur i villmark-seksjonen, planlegg ruta med gode turkart, og se pakkelista for tur før du drar.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvor kommer ordet «friluftsliv» fra?

Ordet dukket først opp på trykk i Henrik Ibsens dikt «Paa Vidderne» fra 1859. Det er satt sammen av «fri», «luft» og «liv», og beskriver det frie livet ute i naturen. Selve praksisen er likevel mye eldre enn ordet.

Når ble Den Norske Turistforening stiftet?

DNT ble stiftet i 1868 med 223 medlemmer. Foreningen har siden bygget hytter og merket stier over hele landet, og har i dag over 300 000 medlemmer.

Hvor gammel er skitradisjonen i Norge?

Helleristninger viser at mennesker gikk på ski i nordlige områder for rundt 4000 år siden. Den gang var ski et redskap for jakt og ferdsel, ikke en fritidsaktivitet.

Hva er allemannsretten?

Allemannsretten er retten til fri ferdsel i utmark. Den ble lovfestet i friluftsloven av 1957, og gir alle rett til å gå tur, telte og plukke bær i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen, så lenge man viser hensyn.

Hvem var Fridtjof Nansen i friluftslivssammenheng?

Nansen var polfarer og nasjonalhelt, og holdt i 1921 sin kjente tale «Friluftsliv». Han fremhevet naturopplevelsen og det enkle livet ute som kilde til både fysisk og åndelig sunnhet, og har preget det norske synet på friluftsliv sterkt.

Hvorfor er friluftsliv så viktig i norsk kultur?

Naturen har vært sentral for nordmenn både som livsgrunnlag og som identitet. Gjennom nasjonalromantikken, organiseringen i DNT og allemannsretten er «å gå på tur» blitt en selvsagt og verdsatt del av det å være norsk.