Villmark

Norge er kjent over hele verden for den fantastiske naturen og den unike villmarken vi har. Det er kanskje ikke noe man tenker så mye over når man er født og oppvokst her, men naturforholdene i Norge er virkelig spesielle. Man ser seg litt blind på det, men det ligger ufattelig mye skjønnhet i den norske villmarka – og ikke minst uendelige muligheter for å utforske og gå på oppdagelse. Man bør bare huske kart og kompass, for ellers blir det fort litt risikabelt.

Man kan nesten ikke snakke om norsk natur uten å snakke om villmarka. Og til tross for at ordet høres ganske vilt ut, er villmarka verken så vill eller skummel hvis man vet hva man driver med. Den er hjem for alle skogens dyr og for alle friluftsentusiastene, som bruker den til å finne tilbake til både naturen og seg selv. Villmarka er et fristed for både dyr og mennesker, og noe vi må verne om i takt med at både befolkningen og energibehovet vårt øker.

Hva er egentlig villmark?

Villmark brukes gjerne om naturområder som ikke er, eller har vært, nevneverdig forstyrret av mennesker eller menneskelig aktivitet. Hvor mye slik natur et land har, henger tett sammen med både folketallet og hvordan man forvalter naturressursene. Når man begynner å utvinne ressursene i et område, blir villmarka naturlig nok mindre – og nettopp derfor er dette noe vi må forvalte forsiktig, fordi den urørte naturen er viktig for framtiden.

I norsk miljøforvaltning har man en presis definisjon: villmarkspregede naturområder er områder som ligger mer enn fem kilometer fra nærmeste tyngre tekniske inngrep, som vei, jernbane, større damanlegg eller høyspentlinjer. Slike områder utgjorde rundt 11 prosent av Norges areal i 2023. Til sammenligning var omtrent halvparten av landarealet villmarkspreget så sent som i år 1900. Nedgangen har altså vært dramatisk over litt over hundre år, og de siste tiårene er det særlig energiutbygging – vind- og vannkraft med tilhørende kraftlinjer – som har stått for mesteparten av tapet.

Villmark, inngrepsfri natur og kulturlandskap

Her er det verdt å rydde i begrepene, for de blandes ofte sammen. Inngrepsfri natur (INON) er et videre begrep som omfatter all natur som ligger én kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep, mens villmarkspreget natur er den delen som ligger aller lengst unna – fem kilometer eller mer.

En vanlig misforståelse er at hogst og beite fjerner et områdes status som inngrepsfritt. Det stemmer ikke: INON og villmark defineres av avstanden til tekniske inngrep, ikke av skogbruk. Derimot gjør lang tids hogst og beite at et område ikke lenger er urørt i økologisk forstand – det blir et kulturlandskap. Norge har store områder som i liten grad er berørt av tekniske inngrep, men som likevel er formet av gammel stølsdrift, beite og tømmerhogst. Det er også grunnen til at det ofte er fjell- og breområder man tenker på når man snakker om villmark. Vil du utforske dyrelivet i disse områdene, har vi en egen artikkel om dyrelivet i norske skoger.

Villmarkens betydning

I den farten både samfunnet og teknologien utvikler seg, blir det stadig tydeligere hvor mye den norske villmarken betyr. Å beholde store, sammenhengende naturområder som ikke er påvirket av mennesker eller tekniske inngrep, er viktigere enn mange tror – og ikke først og fremst av estetiske grunner, selv om det så klart er fantastisk å kunne nyte urørt natur. Her er noen av de tyngste grunnene.

Det handler blant annet om å beskytte kulturlandskap og biologisk mangfold. I Norge vokser det mange sjeldne og truede planter som bare trives i de landskapene de hører hjemme i, både i fjellet og langs kysten. Store, sammenhengende naturområder er også avgjørende for arter som er avhengige av uforstyrret plass, og som får dårligere levekår når naturen stykkes opp bit for bit.

I tillegg har den urørte naturen en verdi som referanse. Skal man danne seg et realistisk bilde av hvordan miljøet utvikler seg, trenger man områder der man vet at det bare er naturlige forhold som virker inn – ikke alle mulige menneskeskapte faktorer man ikke kan kontrollere, slik tilfellet er i en by eller et industrialisert område. Villmarka blir dermed et slags målepunkt for naturens egen tilstand.

Å ta vare på og gjenskape villmark

Nettopp på grunn av slike hensyn er det i dag stort fokus på å ta vare på og restaurere villmark i Norge. Restaurering handler om å føre områder som en gang var villmark, tilbake til en mer naturlig tilstand – for eksempel ved å la elver og vassdrag flomme fritt igjen, eller ved å styre hogst og utbygging bort fra de mest verdifulle områdene.

Dette er ikke bare et norsk anliggende, men noe verdenssamfunnet jobber aktivt med, fordi vi vet at vi må ta vare på den urørte naturen vi fortsatt har, og gjenskape så mye som mulig av det som er gått tapt. For den enkelte turgåer handler det om noe enklere også: å ferdes etter sporløs-prinsippet og legge igjen naturen slik man fant den. Vil du ut og oppleve den selv, finner du turidéer under tips og ideer, og inspirasjon til å fange den på bilde i våre ville fototips. Husk uansett gode fjellvettvaner og riktig turutstyr når du drar ut.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva er definisjonen på villmark i Norge?

I norsk miljøforvaltning defineres villmarkspregede naturområder som områder som ligger mer enn fem kilometer fra nærmeste tyngre tekniske inngrep, som vei, jernbane, større damanlegg eller høyspentlinjer.

Hvor mye av Norge er villmark i dag?

Villmarkspregede områder utgjorde rundt 11 prosent av Norges areal i 2023. I år 1900 var til sammenligning omtrent halvparten av landarealet villmarkspreget.

Hva er forskjellen på inngrepsfri natur og villmarkspreget natur?

Inngrepsfri natur (INON) er all natur som ligger én kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Villmarkspreget natur er den delen som ligger aller lengst unna, fem kilometer eller mer.

Teller et område som villmark hvis det brukes til hogst eller beite?

Statusen som inngrepsfritt eller villmarkspreget bestemmes av avstanden til tekniske inngrep, ikke av skogbruk. Men lang tids hogst og beite gjør at området regnes som kulturlandskap, ikke som økologisk urørt natur.

Hvorfor blir villmarksarealet mindre?

De siste tiårene er energiutbygging – særlig vind- og vannkraft med tilhørende veier og kraftlinjer – hovedårsaken til at inngrepsfri og villmarkspreget natur reduseres, sammen med annen vei- og arealutbygging.

Hvorfor er det viktig å bevare villmark?

Villmarka beskytter biologisk mangfold og sjeldne arter, bevarer store sammenhengende leveområder, og fungerer som en naturlig referanse for å måle miljøets tilstand uten menneskelig påvirkning.

Kan tapt villmark gjenskapes?

Ja, til en viss grad. Gjennom restaurering – som å la vassdrag flomme fritt igjen og styre utbygging bort fra verdifulle områder – kan natur føres tilbake mot et villmarkspreg over tid, men opprinnelig urørt natur som bygges ned, er ofte tapt for godt.